Før-etter-bilder ved plastisk kirurgi

Forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep forbyr bruk av før-etter-bilder i markedsføring av plastisk kirurgi. Under konsultasjon med en plastikkirurg er det imidlertid vanlig å vise pasienten bilder.

Uansett hvor du ser før-etter-bilder, bør du forholde deg kritisk til det du ser. I de fleste tilfellene er lyssetting og fargegjengivelse bedre på det postoperative bildet. I september 2016 fikk en klinikk i Bergen advarsel fra Helsetilsynet for ulovlig markedsføring med bruk av før-etter-bilder på sine nettsider. Helsetilsynet reagerte også på bruk av stigmatiserende uttrykk som «hamsterposer» og «kalkunhals».

Loven definerer kosmetisk kirurgi som "plastikkirurgiske inngrep og inngrep i hud og underhud hvor kosmetiske hensyn er en avgjørende indikasjon for inngrepet". Hører injeksjoner med Botox og Restylane inn under denne definisjonen? Derom strides de lærde.

Loven setter også begrensninger for direkte markedsføring av plastisk kirurgi og sier klart at det "er forbudt å rette markedsføringshenvendelser vedrørende kosmetiske inngrep til forbrukere ved hjelp av elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post eller tekstmelding til mobiltelefon". Det er altså ikke lov å reklamere for kosmetisk kirurgi via nyhetsbrev eller SMS.

Loven er også streng på andre området. Det er for eksempel ikke lov å markedsføre tilbud om kreditt eller andre forbrukslån i forbindelse med plastisk kirurgi.

 

Forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep samt Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep